mandag 19. juni 2017

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Lenge var Camilla Läckberg en stor favoritt hos meg og jeg slukte bøkene om Erica Falk og Patrik Hedström. Løvetemmeren er den niende boken, og jeg har hatt den stående i hylla noen måneder, men nå var jeg litt ivrig på å lese litt lett krim, og la meg bli underholdt og det ble jeg.

Denne gangen får politiet i Fjällbacka en ekkel sak i hendene når ei halvnaken ung jente som har vært savnet kommer løpende ut av skogen. Jenta blir påkjørt og dør av skadene, men ut fra de andre skadene hun hadde så var det kanskje best. For begge øynene var stukket ut og tungen skåret av, så hun var temmelig skadet.

Patrik Hedström og hans team begynner å etterforske saken, og oppdager flere unge jenter med hesteinteresse som også har forsvunnet. 

I tillegg holder hans kone, journalisten Erica Falk på med en bok om ei svensk ung kone som tok livet av sin mann, og hennes barn døde senere i tragiske omstendigheter. En dypt tragisk familietragedie som kanskje ikke er som den ser ut til på overflaten. Og ganske tidlig, uten å røpe for mye, vikler sakene litt inn i hverandre.

Og det er dette Läckberg kan og er god på også. Hun skriver en historie i nåtiden, mens Falk nøster i noe fra lang tid tilbake, og disse to historiene sjonglerer hun lett i mellom. Hun han også mange sceneskifter, hvor en er i huset til paret, på politistasjonen, på kjøkkenet til politimesteren, hjemme hos vitner også videre, og dette drar historien lett fremover.

Men en kan ikke lese for mye av det, for da blir det ganske kjedelig og forutsigbart etterhvert, men når en leser en bok i ny og ne så er det underholdende.

torsdag 15. juni 2017

Biografi lesesirkel XXV

Jeg heter Michael og er alkoholiker - Michael Andreassen

"Jeg heter Michael og er alkoholiker" er også en bok jeg fikk av ei venninne like før jul, og når temaet i lesesirkelen var "Levende pr. 31.12.2016" så valgte jeg denne boken siden den sto ulest i bokhylla.

Michael  Andreassen er en kjent radiostemme fra P4, en hører på stemmen hans at han er i godt humør på lufta og programmene hans lyttet jeg ofte til. Men at han slet sånn med alkoholisme som han gjorde det var veldig overraskende.

Her beskrives en oppvekst i Drammens område, med mor og far som var i slutten av tenårene da de fikk han, og at han ble full første gangs som tolvåring. Han var lite interessert i skole, men radio og militæret det likte han, og han ble tidlig programleder på radio. Han likte seg godt i militæret også, og det ble et sted hvor han holdt seg unna alkoholen.

Men etterhvert som radiojobbingen gikk fra lokalradio til Drammen til P4 på Lillehammer så eskalerte drikkingen også. Og som alle andre alkoholikere (som jeg har lest om), så liker de å tro at de har kontroll, og at ingen ser på dem at de har drukket, men begge deler er feil.

Han greidde ikke å ta seg av dattera si på en skikkelig måte og barnevernet ble varslet. han var også ute og kjørte bil i fylla og kræsjet mange turen. Det er trist å lese om en ung person som har mistet så grepet om tilværelsen sin som det han gjorde. Men med en tålmodig arbeidsgiver så kom han seg til et avrusningssenter og han har nå sluttet å drikke.

Ikke verdens mest spennende biografi, men allikevel en viktig bok for andre som med en eller annen avhengighet, av og til er det ikke flaut å be om hjelp, bare helt nødvendig.

Flere omtaler hos Ingalill her.

søndag 11. juni 2017

Hysj av Vigdis Hjorth

"Hysj" er min fjerde bok av Vigdis Hjorth i år, og den mest erotiske vil jeg si. Hovedpersonen er horen Henny som er mye alene og ikke snakker med kundene sine. Men en dag oppdager hun hvem den ene kunden er, og begynner å spionere på han og kona, samtidig som han er kunde hos henne.

Først er det uskyldig spionering, men sener beveger hun seg inn i hagen, deretter huset og hun åpner posten deres. Hun blir nærmest besatt av kunden og hans familie, og det får fatale følger på slutten. 

Dette er en liten bok, som jeg brukte litt tid på. Det er ingen dialoger men observasjoner av Henny og hennes hverdag, hvor hun har ingen kontakt med mennesker, utenom sine kunder. Hun har en sønn på 12 år, som hun sender brev til, men det utsetter hun i det lengste når hun fikk denne besettelsen av kunden.

Vigdis Hjorth skrev denne roman for over 20 år siden, og det er en slag thriller roman. Det er en spenning som ligger og dirrer i luften, og som kommer til overflaten mot slutten. Jeg likte bedre "Arv og miljø" og "Et norsk hus", men det er morsomt å lese de forskjellige bøkene til en så produktiv forfatter som Vigdis Hjorth.Takk til Elisabeth for bok. Og les også Mariannes omtale av boken her.

lørdag 3. juni 2017

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm

Jeg leste "Jane Ashlands gradvise forsvinning" av Nicolai Houm leste jeg i fjor, og jeg likte boken svært godt da, og jeg liker den nå.

Boken handler om amerikanske Jane Ashland som våkner opp i ett telt på Dovre og ikke helt skjønner hva hun gjør deg og hvordan hun kom seg dit. Men så begynner boken å nøste, slik at den avslutter med hvordan hun kom seg dit. 

Historien tar oss med til Dovre, til USA og på besøk hos Jane Ashlands norske familie på Østlandet. Sakte men sikkert setter Houm historiene til en komplett fortelling, og det syr han sammen på en svært elegant måte.

At denne boken ble kortlistet til Bokbloggerprisen er ikke rart, den anbefales! Flere omtaler finner du her.

onsdag 31. mai 2017

Enkemannsstøt av Jon Andreas Håtun

Ei venninne ga meg denne boken rett før jul, men jeg har grudd meg litt til å lese den. Det er Jon Andreas Håtun som skrive om det å miste den man elsker, i dette tilfellet sin kone Anbjørg Sætre Håtun som døde av kreft, men også det å finne nytt håp. Boken er trist, siden tematikken er det, ei ung dame dør rett etter fylte 40, men Håtun greier å få frem det triste uten at det blir sentimentalt og det er godt gjort.

"Enkemannsstøt" er en betegnelse på en smerte som er kortvarig og intens, som enkemannens sorg. Men dette er nok ikke tilfelle for Håtun. Han forteller kort hvordan de møttes, forelsket seg, flyttet sammen og giftet seg på under et år. Han forteller kort om det å miste sin kone. Men mest forteller han om det å komme seg i gjennom dagene, ukene og månedene etter tapet.

Han forteller også og fordommer som andre har, når han forelsker seg på nytt, noe kona ønsket han skulle gjøre. Han forteller om det å gå igjennom tingene til kona, og hvor vanskelig det var å kaste noe.  Alt dette er fint fortalt, og en leser kjærligheten han hadde til sin kone gjennom ordene.

Jeg likte boken godt, men så liker jeg godt bøkene om sorg. Jeg vet ikke hvorfor, men det er noe med til som gjør at jeg stadig leser slike bøker. Boken er ganske kort, kapitlene er korte og det er mye luft, men det er ikke en bok en bare sluker på kort tid for det.

Boken anbefales.

onsdag 24. mai 2017

Piken på toget av Paula Hawkins

Da har jeg lest enda en bok jeg fikk til jul. Det er flere år siden denne kom ut til jul, men det er først nå i mai at jeg har lest den, og jeg likte den den godt. "Piken på toget" lignet veldig på "Flink pike", men denne var litt strammere redigert. Det var ikke for mange omveier som var unødvendige før morderen ble avslørt.

Piken som sitter på toget er 34-årige Rachel. Hun fikk sparken fra jobben i et PR.byrå da hun dukket opp full på et møte, men flau over å innrømme det ovenfor hun som hun leier hybel med, tar hun toget som vanlig til byen. På togturen ser hun et par hun døper Jess og Jason, som ser lykkelige ut. En dag ser Rachel at Jess kysser en annen mann, og bare noen dager etter blir hun meldt savnet.

Jess heter egentlig Megan, og Jason heter Scott. Vekselvis får vi høre Rachel historie fra Megan forsvinner, og Megans historie et år før hun forsvinner og til forsvinningen. I tillegg kommer den nye kona til Rachels eksmann inn i fortellingen også, For Rachel klarer ikke å gi slipp på eksmannen sin og ringer de støtt.

Dette er en god krim. Kanskje ikke så overraskende slutt, uten at det ødela. Paula Hawkins skriver lett og uanstrengt og det at det er tre forskjellige personer som forteller mestrer Hawkins veldig godt. Boken er filmatisert, men den har jeg ikke sett og jeg føler ikke ikke for det. 

Mange bloggere har lest og blogget om boken, for å ikke glemme noen så linker jeg ikke, det er bare å google :)

søndag 14. mai 2017

Takk, ganske bra av Vigdis Hjorth

"Takk, ganske bra" er en av fire bøker jeg fikk av Elisabeth tidligere i vår, og er den første jeg har lest av de fire. Denne boken kom ut i 1998, men jeg har ikke hørt så mye om denne Vigdis Hjorth boken, og det er nok en grunn til det. For denne var bare OK.

Det er en bok med tre historier om kvinner som lever veldig forskjellige liv. Jeg vil si at dette er en slags novellesamling. Den første historien om Anne Beathe Dahl som er hjemmeværende advokatfrue med sine i-landsproblemer oppdaget at verden gikk i knas da hun fikk et anonymt brev hvor det sto at hennes mann var utro. Fra og med da var hun opptatt av å vise hvor lykkelig de var og fortelle alle at hun var gravid. Denne historien var morsom og fornøyelig.

Den andre historien om advokat Lotte Heier som skal gifte seg, men er utro med en lege som hun stikker av med var lang. Men allikevel så var den ikke superlangtekkelig, selv om det ikke skjedde stort og Lotte virket anonym.

Siste historien er om en oversetter som heter Nina Birgitte Hansen, som lever et vanlig rutinemessig liv med mann og barn i Ekebergåsen. Men plutselig ender hun i sentrum for valgkampen, men akkurat hvordan vet jeg ikke, annet enn at hun deltok i en paneldebatt med en politisk parti som var litt alternativt. Denne historien syntes jeg var kjedelig og intetsigende og derfor fikk jeg ikke med meg alle detaljene.

Vigdis Hjorth skriver bra, men ikke alle bøkene hennes fenger meg. Dette er den fjerde Hjorth boka jeg har lest, og den dårligste, men herfra går det nok bare oppover. Ingalill leste også boka, for flere år siden.

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Lenge var Camilla Läckberg en stor favoritt hos meg og jeg slukte bøkene om Erica Falk og Patrik Hedström. Løvetemmeren er den niende boke...