søndag 30. april 2017

Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog

Denne lyrikkboken "Um sakne springe blome" av Catherine Blaavinge Bjørnevog er kortlistet til Bokbloggerprisen i åpen klasse. En lyrikk-bok mange bloggere har trykket til sitt bryst og snakket varmt om, og jeg gledet meg til å lese den.

Lastet den ned på e-bib tidlig i april, men klarte å bli ferdig med denne denne uka her. Innimellom har jeg lest en biografi og historien om Alberte, men allikevel det tok tid. Jeg leste høyt og syntes det gikk greit, for språket er en blanding av gammelnorsk, dialekter og litt nynorsk. Men etterhvert mistet jeg grepet om historien og det hele ble litt for sært og spesielt for meg. 

Jeg skjønner at det er en mor som lengter etter mannen sin og barna sine om hun har mistet, enten ved fødsel eller senere. Det hele er dystert og trist, og som sagt jeg mistet taket på historien.

Eli og Beathe har hatt ansvaret for samlesingen, og de to har gjort en formidabel jobb. De har nærmest holdt oss andre bloggerne i hånde og guidet oss gjennom boken, og det gjennom bloggene sine, Facebook og Instagram. Allikevel holdt ikke dette for å bergta meg.

Flere omtaler på Norske Bokbloggere. Bildet har jeg lånt av Samlaget.

søndag 23. april 2017

Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest i Heddas bokhyllelesesirkel.  Jeg har brukt nærmere tre uker på boken som er på ca 250 sider, men det er ikke fordi jeg ikke likte den eller den var dårlig. Grunnen var mer mye påske-fri, Anders Lange bio og at språket er litt gammelmodig og da bruker jeg lengre tid, men jeg likte historien.

Alberte er historien om jenta Alberte Selmer som bor hjemme med mor, far og bror Jakob. Alberte er en ung jente som drømmer om å gå videre på skole, men som ikke får lov av far. Han sier det ikke, men det er mye pengene det står på, for faren til Alberte har et lån han sliter med.

Alberte er stille, sky og beskjeden og rødmer for et godt ord, og er misunnelig på sin bror som får reise til sjøs, og hun er misunnelig på sine venninner som blir oppvartet av menn. Alberte har også en beundrer, men det er en som moren har funnet, og det setter ikke Alberte pris på. Hun har et ganske godt forhold til sin far, men ikke sin mor som kun ønsker hun skal bli en husmor. Om jeg kommer til å lese de neste bøkene i år, det er jeg ikke sikker på.

Jeg synes boken er litt tung å lese, siden boken er skrevet for over 100 år siden. Språket har utviklet seg mye siden den tid, og når jeg ikke er vant til sånt språk så leser jeg litt tregt. Men handlingen selv om det ikke skjer så mye syns jeg er bra, men aller best liker jeg beskrivelsen av Alberte. Jeg får sympati med henne, hun er så beskjeden at det gjør vondt å lese det. Og nettopp det med karakterkarakteristikker er Cora Sandel veldig god på, og derfor frister det til å lese de andre bøkene også.

Jeg fikk boken til jul av snilleste Silje i 2015, men det er først nå jeg fikk lest den på grunn av den fine lesesirkelen til Hedda

lørdag 15. april 2017

Biografi lesesirkel XXIV


Anders Lange - en norsk historie av Øyvind Strømmen


Temaet i Ingalills biografilesesirkel denne gang er "død før fylte 30 år eller etter 70 år". Jeg tenkte da å lese om Sossen Krogh, siden den biografien var på mammutsalg, men så fant jeg den ikke og måtte på plan B. Det var å lese om Bolle som døde under angrep i Afghanistan, men så var han over 40 år og da måtte jeg lete videre på e-bib og valget ble Anders Lange som bli 70 år og en måned, 

Anders Lange er mest kjent som grunnleggeren av Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, også forkortet til ALP.

Anders Lange var en politisk interessert mann i hele sitt liv. Han ble født på høsten 1904 og opplevde to verdenskriger i sitt liv. Selv om han flere ganger ble anklaget for å støtte nazistene så var han en motstandsmann og ble fengslet mange ganger under krigen. Faktisk ble han fengslet senere også, men det var i forbindelse med bilkjøring.

Før andre verdenskrig engasjerte han seg sterkt i partiet Fedrelandslaget og de gikk blant annet til angrep på det som dem kalte smusslitteratur.

Anders Lange startet en kennel og ga ut avisen Hundeavisen, en utgivelse som handlet mer om politikk og mindre om hunder etterhvert som tiden gikk. Hundeavisen ble etterhvert så politisk at den fikk navnet Anders Langes avis.

Etterhvert så begynte Anders Lange på et utkast til et partiprogram, noe som etterhvert ble utformet og presentert på Saga kino høsten 1973. Der møtte en ung direktør og Høyremann også, som heter Carl I Hagen. Han ble kontaktet og møtte selvsagt svært interessert opp. Og den første gallupen etter dette møtet sendte sjokkbølger i det politiske Norge da Anders Langes Parti fikk 5.1 % oppslutning.

Anders Lange hadde en litt annerledes måte å være på i Stortingssalen, da han ble valgt inn i 1973. Han hadde en språk som ble nedklubbet av Stortingspresidenten mange ganger. Han rakk å være på Stortinget bare ett år, da han ble rammet av hjerteattak på toget hjem 10 oktober 1974. Det virker som om han kommer seg raskt, men 18 oktober døde han. Et dødsfall som snudde opp ned på livet for Carl I Hagen. Han ble nå stortingsmann, og resten av historien kjenner vi. Anders Langes Parti ble etterhvert Fremskrittspartiet, det navneskiftet kom i 1977.

FrP falt ut av Stortinget i 1977, men kom inn igjen i 1981, og siden har de vært der, og nå også i regjering.

Dette var en spennende bok å lese. Anders Lange virket som en karismatisk mann, med mange tanker og ikke redd for å tenke nytt. Boken er skrevet kronologisk, og den er lett å lese. Og det er mye historie her. Det er morsomt å lese om Anders Langes dialog med Finn Gustavsen fra SV, og spennende å lese om hvordan den spede begynnelsen til det som nå er FrP var.

Flere biografier hos Ingalill. Bildet er lånt fra Cappelen Damm.

tirsdag 4. april 2017

Senteret av Victoria Durnak

Dette er første gangen jeg leser en bok av Victoria Durnak og det blir ikke siste gang. Jeg kommer til å lese hennes neste bok også, for denne var god.

Boken handler om den ung alenemor som flytter fra Oslo og han som skal bli far, men ikke ønsker å ha noe med babyen å gjøre, til Skien. Der bor hun i en leilighet og dagene består i å stå opp, ta med seg den lille på trilletur og hjem igjen.

Det er nokså tydelig at hun er deppa etter fødselen. Vil ikke ha noe med familien å gjøre, og det er noen som ringer og inviterer seg hjem til henne, men hun vinner alltid på unnskyldninger for å ikke være hjemme eller travel de dagene. Det virker som om det er noen i familien som vil se jenta. Jenta som faktisk er navnløs lenge.

Alenemoren ønsker heller ikke kontakt med andre mødre med barn på samme alder som sin datter. Men hun går på senteret hver dag og observerer de som jobber der og ønsker å bli venn med dem. Og når hun først møter noen som snakker til henne så er det noen outsidere. Det virker som om hun støter de "normale" og A4-menneskene vekk.

At jenta er ensom er heller ikke vanskelig å skjønne, når hun hele tiden går på senteret og ser på de som jobber der. Ved en anledning spør hun om den ene jenta i en butikk vil spise lunsj med henne. Jenta fra senteret takker ja, men utfra dialogen så syntes hun nok at dette var litt rart og gikk ganske fort.

Språket til Durnak er lett å lese. Hun skriver lavmælt, og det er litt trist, fordi en synes synd på alenemoren. Men forfatteren klarer å få frem en troverdig historie til tross for et tungt tema som fødseldepresjon og ensomhet er.

Takk til Flamme Forlag for leseeksemplar og Ann Helen har skrevet en fin omtale her.

fredag 31. mars 2017

Oppsummering av Bøddel som samlesingsbok

Da er altså mars over og vi har lest "Bøddel" som er kortlistet i åpen klasse til Bokbloggerprisen 2016. En bok jeg tror har vært litt krevende for mange, da den inneholder mange henrettelses-skildringer.

Men noen bloggere har vært svært begeistret for boken og jeg synes det er verdt å dra dem frem, så kanskje flere får lyst til å lese boken i påsken, den kan passe da med litt mord og blod.

Ellikken fremsnakket boken i fjor og hun har gjort det igjen i år. "Dette er ikke ren underholdning" sier hun, "men et stykke norgeshistorie", og det er sant. Også i fjor skrev hun en god anmeldelse av den hvor hun trakk fram hvor imponerende forarbeid som ligger til grunn for denne boken.

Belinda er en annen blogger som likte denne boken godt. Hun syntes boken i seg selv er rystende, men at Sørnes er god til å skildre bøddelen og hans ofre. Les hennes grundige anmeldelse her.

Åslaug er en annen blogger som har lest boken og omtalt den. Hun syntes boken var interessant, men leste den med en bismak. En bit av norgeshistorien sett nedenfra sier hun, og syntes den var godt dokumentert.

********************************************************************

I april leser vi boken Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog. Denne gang er det Beathe og nevnte Ellikken som er ansvarlige.

søndag 26. mars 2017

Tørst av Jo Nesbø

Allerede i høst, da jeg så at Jo Nesbøs neste nok om Harry Hole skulle lanseres på min bursdag, så var det den boken jeg ønsket meg som bursdagsgave. Og siden tirsdag så har jeg vært hektet.

For boken den er god. Husker jeg var litt skuffet over "Politi", men her er all spenningen som var så fremtredende i de første bøkene om Harry Hole på plass igjen. Faktisk var denne boken til tider så skummel at jeg ikke turte å lese den når jeg var alene på kveldstid og måtte vente til det ble lyst.

Boken starter med at unge kvinner blir drept etter at de har vært på date de har møtt via dating-appen Tinder. De blir funnet bitt i hjel og mangler mye blod, og det virker som om de er drept av en vampyr. Beskrivelsene av mordene er så skumle og ekle at en grøsser på ryggen.

Harry Hole har i denne boken trukket seg tilbake og foreleser på Politihøyskolen, men når saken eskalerer så blir han best om å bistå i etterforskningen. Det er hans gamle fiende i politiet Michael Bellmann som ber han om det, og han bruker stesønnen til Hole som går på politihøyskolen som "utpressing". Han har også en annen grunn, å ta morderen som slapp unna.

526 sider går unna i Oslos gater, og det er spennende hele tiden. Språket er til tider litt vel macho, men det er slik vi er blitt vant til det med Harry Hole.

En stund trodde jeg at jeg visste hvem muldvarpen i Oslo-politiet var, for det er noen som forteller den etterlyste at politiet er i hæla på han. Jeg ble litt skuffet da, for at tydet på at jeg hadde rett, men heldigvis så tok jeg feil og løsningen var ikke åpenbart og det er jeg så flad for,

Denne boken anbefales, selv om avslutningscenen ble litt "too much". Men akkurat det overser jeg glatt når resten av boken er så god som den er. 

Andre som har lest boken er: Bjørn

Bildet har jeg lånt fra Aschehoug.

mandag 20. mars 2017

Jeg vet hva du driver med av Jakob Arvola

Jeg husker den forrige novellesamlingen som Jakob Arvola kom med, ikke fordi jeg leste den selv, men fordi mange bloggere leste og likte den. Derfor spurte jeg forlaget om et leseeksemplar da denne novellesamlingen kom ut.

Novellesamlingen består av ni noveller, og det er veldig forskjellige. De har ikke den samme åpenbare røde tråden som novellesamlingen til Rønnaug Kleiva.Omslaget er sukkersøtt og fint i rosa, men korset på toppen, luka som er åpnet og sprekkene i bunnen gir et inntrykk av at dette er noveller som handler om død, flukt og en fasade som sprekker. Det var Ellikken som satte meg på tanken om omslaget med denne fine anmeldelsen.

Novellene handler om gjennomsnittsmann og -kvinne i Norge, men selvsagt satt litt på spissen.

Det er en novelle om en ung jente som går til en psykolog som drikker gin under samtalene. Jenta går dit fordi hun ønsker å finne ut hvorfor hennes søster forsvant. Vi som leser får i novellen et inntrykk av at søstra som forsvant er blitt misbrukt av et familiemedlem, og at svaret på gåten kan ligge der.

En annen novelle handler om en ensom dame som mister jobben sin som resepsjonist. Hun kjøper seg en papegøye på loppemarked, men ender med å levere den på et annet loppemarked senere, for hun ikke like selskapet av papegøyen.

En novelle handler om en mannlige barnehageansatt som besøker sin senile mor, og er en omsorgsfull barnehageonkel om dag (til en viss grad omsorgsfull). Og når barna har bygget ferdig sandslottene og har gått hjem, så sparker han dem sønder og sammen og spytter i dem i et vilt raseri.

En novelle handler om et par som snakker om dagligdage ting. Og mens mannen svarer sin kone så skriver han rasistiske kommentarer på nettet, som igjen blir slettet av nettadministratorer med en gang.

Det er også en novelle om en organist som har store drømmer, hvor forfatteren fletter inn kommentarer som han har hentet fra nettet. Den gjør også inntrykk.

Novellesamlingen er god, språket er lett å lese og handlingene er lette å kjenne igjen. Men dessverre brant ikke denne novellesamlingen seg fast i hukommelsen som jeg håpet. 

Flere bloggere som har lest boken er Anita, Elisabeth, Ann Christin og Leserommet. Takk til Vigmostad & Bjørke for leseeksemplar.

Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog

Denne lyrikkboken "Um sakne springe blome" av Catherine Blaavinge Bjørnevog er kortlistet til Bokbloggerprisen i åpen klasse. En...