søndag 22. januar 2017

Bokhyllelesing #1 2017

Første runde av Heddas Bokhyllelesing går av stabelen nå i januar og temaet er les en bok med blått omslag. Jeg leser da "Hår gjøken galer" av Robert Galbraith. En bok jeg kjøpte på salg i Bokklubben for noen år siden, og jeg har ikke orket å begynne med den. Mest av alt for at det virket som om det var mange navn og komplisert plott å holde styr på. Men med bokhyllelesing, så fikk jeg en ekstra motivasjon til å lese den. Og boken er god. 

Privatetterforsker Cormoran Strike får et oppdrag om å etterforske et selvmord av Lula Landry. Hun var en ung og vakker modell som ble funnet utenfor sin balkong i et eksklusivt boligstrøk i London. Hennes bror tror at hun ble drept og ønsker at Strike skal finne ut av det.
Cormoran Strike er en tidligere krigsveteran. Han har protese fra kneet og ned på den ene foten og har akkurat flyttet fra forloveden sin da vi begynner historien i boken. Han har også en assistent i Robin, som er nyforlovet og har en sjalu forlovede hjemme. Disse to er et originalt par på tokt etter drapsmannen eller drapskvinnen og historien rulles troverdig opp.

Galbraith, som er J.K.Rowling, er en dyktig krimforfatter og det var en spennende historie å lese. Selv om historien er god så var det den jeg hadde som mistenkt først som var morderen og det var litt dumt. Jeg skulle ønske at løsningen var litt mer intrikat enn som så, men det var så absolutt spennende og avsløringen av mordet var mer spektakulært enn hav jeg trodde.

Og om det er lite blått på omslaget, så er boken blå når en tar av papiromslaget så da føler jeg at jeg er innenfor :)
Gå inn på Heddas blogg for å finne flere bokhylle-omtaler. Ellers er det flere andre bloggere som har lest boken også, som blant annet Marianne, Mari og Silje

tirsdag 17. januar 2017

Rettstridig forføyning - en roman om kjærlighet av Lena Andersson

Da har jeg lest enda en bok i år og enda en bok jeg fikk til jul, denne gang av snilleste Line. Og dette var en god bok. En bok som ikke var så lang, men som jeg allikevel brukte lang tid på.

Bokens hovedperson er Ester Nilsson. Hun skriver essay og får et oppdrag å skrive et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Hun er i utgangspunktet veldig begeistret for kunstneren og han sitter begeistret i i salen. Etter foredraget møttes de to for første gang og Ester faller for Hugo. 

Men begeistringen er ikke gjensidig. Hun "ofrer" nesten alt for Hugo. Hennes samboerskap går i oppløsning og hun flytter inn i en liten leilighet etter først å ha bodd sammen med sin mor - voksen alder. Hugo viser henne aldri noen særlig interesse og hennes venninner ber henne glemme mannen og komme seg videre, men det greier hun ikke.

Dette er både trist og morsomt på samme tid. Trist fordi Ester ikke vil gi opp, ikke vil se at Hugo Rask ikke vil han henne.Men også morsomt, fordi Lena Andersson beskriver dette ikke-forholdet på en fornøyelig måte. 

Mange bloggere har lest og likt denne: Anita, Tine, Ingalill, Belinda, Mette og Beathe.

mandag 9. januar 2017

Blodskraft av Lise Forfang Grimnes

Den første boken jeg leste i 2017 var en ungdomsbok av selveste Super-Lise Forfang Grimnes. Jeg skriver det fordi jeg møtte henne mange ganger i perioden 2012-2014 da vi arrangerte bokbloggertreff, og derfor er den forfatteren jeg kan si at jeg kjenner (ihvertfall litt). Så derfor kan ikke dette bli helt objektivt, men fordi jeg vil holde oversikten over hvilke bøker jeg leser i gjennom et år, så må jeg omtale den.

Dette er den andre boken om Minja, og fortsetter der "Kaoshjerte" slapp. Minja er kvart-hulder og har svært sterke krefter. Hun har koblinger til underjorden som hun ikke visste om før i "Kaoshjerte", og dette er spennende. Hun drar til Åslia til mormoren og hennes venninne Karen for å bli opplært i hvordan hun skal takle kreftene sine. 

I tillegg er hun lei seg for at bestevennen Josef har snudd ryggen til henne, og etterhvert og da med god hjelp av søstra til Josef finner Minja ut at også han har hemmeligheter og dette skal snart bli farlig for Minja.

Som Aschehoug skriver på sine nettsider så er dette en bok om tillit og kampen for å behandle et vennskap men også å oppdage nye hemmeligheter i i egen fortid.

Dette er en god bok, en bok for ungdom og med innslag av fantasy. Og jeg som voksen dame som ikke liker fantasy og leser helst bøker for voksne, likte jeg denne boken godt. Dette er en "pageturner" og jeg kjedet meg ikke et øyeblikk. Historien har handling fra drabantbyen-Stovner og landlige-Åslia og det er så bra flettet sammen. Og den lille kjærlighetshistorien mellom Minja og Even, den var så fin og i akkurat passe dose. 

Andre bloggere som liker boken like mye som meg er: Tine, Elin, Eli, Lena

Lise jeg gleder meg allerede til neste bok. Forresten har jeg lånt bildet fra Aschehoug.

søndag 1. januar 2017

Oppsummering 2016

Godt nytt år!

Det er igjen 1.januar og på tide med en oppsummering over bøkene jeg har lest dette året. Leste 52, men en ble ikke omtalt, det bare rant bort i sanden. Jeg synes derimot at det har vært et svært bra bokhøst, og de fleste av de bøkene jeg likte best kom ut nå i høst.  Her er min lille oppsummering, som jeg har pleid å ha.

Årets beste bok:
Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø. Rett og slett et høydepunkt i høst. En fascinerende bok om forfatterinnen Anna Munch og om hennes forhold til Knut Hamsun.  
Årets dårligste bok: 
Det er noe som ikke stemmer av Martina Haag. En svensk kjendis blir forlatt av sin like kjente mann til som falt for en kollega. Måten hun fant ut av mannen var utro ble utgangspunktet for boken, som var kjedelig og dårlig.


Årets skuffelse:
Vær snill med dyrene av Monika Isakstuen. Enn bok som ble svært omdiskutert blant bloggere, og som vant Brage-prisen for beste roman. Jeg syntes denne boken var en stor skuffelse sammenlignet med hennes forrige bok, og historien falt heller ikke i smak hos meg.

Årets overraskelse:
Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde. Ikke nødvendigvis fordi boka var så god, for den var bare OK. Men fordi det kom en ny bok om Neshov-folka, det trodde jeg ikke. Boken avsluttet slik at det er lett å forstå at det kommer flere historier fra Neshov-gården på Byneset.

lørdag 31. desember 2016

Hatet mitt får dere ikke av Antoine Leiris

Årets siste bok er lest, og det ble en fransk bok som er oversatt til norsk; "Hatet mitt får dere ikke". Det er en bok som ble til etter attentatet i Paris i november 2015, og denne boken fikk jeg av fineste Silje til jul.

Boken er tynn, det er mye luft og det går lett å lese sånn sett men handlingen og det som Antonie Leiris er bare kjempetrist og grusomt.

Fredag 13.november 2015 ble 90 mennesker drept på en rockekonsert i Bataclan, og deriblant var kona til Antonie, og han var hjemme med dere 17 månender gamle sønn. Da meldingene om attentatet tikket inn så prøvde han forgjeves å få kontakt med sin kone, men hun var da drept.

Noen dager senere skrev han et åpent brev til terroristene på Facebook, som ble delt tusenvis av ganger og som til slutt førte til denne boken "Hatet mitt får dere ikke". 

Det er tydelig at dette snur opp ned på Antonies verden. Nå må han være både mamma og pappa for sin sønn, klippe negler, lage barnemat (selv om de andre mødrene i barnehagen ikke tror han greier det selv). 

Flere bloggere som har lest boken er: Beathe, Rose-Marie, Ann-Christin, og Bente.

torsdag 29. desember 2016

Når det mørkner av Jørn Lier Horst

Jeg liker Wisting bøkene fra Jørn Lier Horst og har lest flere av dem. Ikke i kronologisk rekkefølge, men det gjør ikke så mye, for bøkene står godt alene også, synes jeg.

Siste bok i serien er "Når det mørkner", en bok jeg ønsket meg til jul, og det ble den første boken jeg leste av bunken jeg fikk til jul. Denne boken er litt annerledes enn de andre bøkene i Wisting-serien. Her tenker William Wisting tilbake på den første mord-gåten han løste som nyansatt ved politikammeret i Larvik. En sak som senere gjorde at han fikk jobben som etterforsker.

Egentlig starter hele saken med at han er med på å arrestere en biltyv rett før jul. Men den saken overtas av andre mer erfarne politifolk, mens han selv treffer på bekjent som har noen spørsmål angående en veteranbil som står gjemt i en gammel løe. Den bilen interesserer Wisting, og ved en inspeksjon av den, oppdager han noen kulehull og skjønner at det er foregått en forbrytelse.

Denne etterforskningen tar mye tid for Wisting, da han jobber som konstabel med denne private etterforskningen på si, i tillegg til at han akkurat har blitt tvillingpappa til Line og Thomas.

Historien er troverdig, det er en type krim som ikke byr på brutale og spektakulære mord og Jørn Lier Horst er god til å skape liv i karakteren William Wisting. Dialoger flyter lett og handlingen er god, og når en skrur tiden tilbake til 1983 så er det mye å huske på hvordan ting var da. Uten datamaskiner, internett og mobiler ble etterforskningen en helt annen enn det er nå. Jeg likte som sagt boken, men som flere bloggere påpeker, den var kanskje litt vel kort.

Andre bloggere som har skrevet om boken er: Anita, Randi, Ann Christin, Bjørn, Bente.

torsdag 15. desember 2016

Biografi lesesirkel XXII


Amundsen - roman av Espen Ytreberg

Dette er en god bok, lest i årets siste runde av biosirkelen til Ingalill. Jeg liker egentlig ikke å lese om polarhelter, men etter å ha lest om Hjalmar Johansen i fjor, så syntes jeg historiene om polferdene til Nansen og Amundsen virket spennende. Og denne boken som er både fakta og fiksjon er facinerende lesing, og en god bok.

Amundsen fikk egentlig låne "Fram" av Nansen for å dra til Nordpolen, og at han i tillegg tok med seg Hjalmar Johansen. Han bestemte seg på Madeira for å bli første mann til Sydpolen, i et kappløp mot engelskmannen Scott. Dermed lurte han på mange måter Nansen, noe den gamle polkjempen ikke satte pris på.




 


Boken er oppdelt slik at vi hører om ekspedisjonen og hva som skjer på Fram og Framheim, mens andre kapitler tar for seg tiden etterpå hvor Amundsen drar på en foredragsturné for å fortelle om bragden. Dette for å finansiere turen som ble litt i overkant dyr.

Og det var også noen tumulter mellom de som var med på ekspedisjonen  og Amundsen følte nok at han ikke hadde full respekt blant alle deltakerne. 


Dette er blitt en god bok, og til tider spennende, selv om vi vet at han kom først til Sydpolen. Det er en bok som lar oss få følelsen av å være med på ekspedisjonen og at det et Amundsen som forteller. Dette er en bok som fortjener en nominasjon til Bokbloggerprisen.
Bildet er lånt fra Tiden. Les flere omtaler på av biografier på bloggen til Ingalill i dag.