søndag 28. august 2016

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm

Mange av høstens bøker er å finne på e-bib, og heldigvis har jeg vært tidlig ute med å lese denne, for nå er ventetiden og køen på Nicolai Houms bok lang. Og det er ikke rart, for denne boken er også god.

Jeg må si at jeg var litt forvirret i starten.  Det begynne med ei kvinne som befinner seg i Rondane i tåke og storm. Hun har ikke mat og ikke kompass, men hvordan kom hun seg dit? Alene?

Men dette er Jane Ashland, en amerikansk kvinne med norske aner. Noe grusomt har skjedd, og hun har reist til Norge for å lete etter slektningene sine. Besøket hos dem går ikke så bra, så da oppsøker hun sin sidemann på flyet, Ulf, som tilbød henne å gå i fjellet og lete etter moskus. Men heller ikke turen i fjellet går så bra, siden hun befinner seg alene i tåka.

Hva som har skjedd, som gjør at Jane Ashland har reist fra USA og drukner sine sorger i alkohol og piller får vi vite gradvis, og på slutten av boken vet vi alt. Det er en bunnløs sorg hun må kjempe seg igjennom, og at hun er i ubalanse er ganske åpenbart. Slutten er åpen, så her kan leseren tolke selv hvordan det går med Jane Ashland.

Dette er en god bok når en har kommet seg over den første forvirringen av starten. Nicolai Houm klarer å flette alle hendelsene kronologisk, slik at det er lett å følge for leseren. 

Beathe har blogget om boken her.

lørdag 27. august 2016

Til bølgene av Ida Løkås

"Til bølgene" av Ida Løkås er en god bok, jeg må si jeg likte den svært godt.

Den handler om Zahl som må flytte hjem til faren sin når hans tvillingbror bestemmer seg for å selge huset han bor i. Zahl er går på smertestillende medisiner og støtter seg til en stokk og synes synd på seg selv, etter en ulykke han ble utsatt for i tenårene. 

Livet har gått i samme tralten de siste 10-15 årene, og ingen har stilt krav til han hverken familie, lege eller noen andre. 

Når så han blir nødt til å flytte, så går rutinelivet hans i stykker, han blir først passet på av sin eldre far, men etterhvert er det Zahl som må passe på sin far og lage middag til han. I tillegg så blir hans fastlege pensjonist, og han får en ny og ung lege som stiller spørsmål ved hvorfor Zahl går på smertestillende, og til slutt så innser han at han faktisk ikke trenger de.

I tillegg kommer ei venninne flyttende hjem til hjemstedet og blir ei venninne som skaper en ny hverdag for Zahl ved å invitere han på middag og gåturer med bikkjene. Zahl som da tidligere var mutt og innesluttet begynner å åpne seg og ser at livet har mer å by på enn å gå på smertestillende og synes synd på seg selv.

Jeg likte denne boken blant annet fordi Ida Løkås skriver så lett og enkelt. Språket flyter så lett at det gikk fort å lese denne på e-bib. I tillegg lar hun Zahl utvikle seg fra en litt innesluttet og sær person, til en som faktisk åpner opp for at andre kan ha gode innspill å komme med for at hans liv skal bli bedre.

Og så synes jeg at coveret er veldig fint, og det teller også litt.

søndag 21. august 2016

Bokhyllelesing #6 2016

Sjette runde i Heddas bokhylle-utfordring, hvor vi leser bøker som har stått i bokhylla en stund, er temaet "les en oppfølger". Og jeg har lest en krimbok igjen, og denne gang er det norsk krim, det var finsk sist.

Alexandra Beverfjord kom ut med "Kretsen" i 2010, og denne "Kronprinsen" to år etter. Jeg har lest "Kretsen" og jeg likte den svært godt, syntes det var en god driv i handlingen. Det var nok også grunnen til at jeg kjøpte oppfølgeren, som dessverre ikke ble lest før nå.

Bokens handling går over kun tre kalde februardager, og det er i Oslo det meste foregår, med noen korte stopp innom København og Nesodden. Det er et reporterteam som er hovedkarakterene til Beverfjord, nemlig Joakim Lund Varner og Agnes Lea.

I denne saken så er det noen dobbelt-mord som dukker opp i populære parker i Oslo. Det er kjærestepar som blir funnet drept, og det disse kjæresteparene har til felles er at det er en norsk (mann eller kvinne) med en kjæreste av utenlandsk opprinnelse. Samtidig mens de desperat prøver å finne ut hvem som tar livet av disse, så finner Joakim ut at hans søster var stormforelsket i en gutt, og han lurer derfor på om hun egentlig tok livet sitt, eller ble hun drept for 18 år siden?

Dette er spennende og ganske troverdig, selv om drapene i parkene er makabre. Men det er klart jeg tror ikke sånne grupperinger oppstår i Norge, men det kan en jo aldri vite. Uansett, dette var en OK leseopplevelse alt i alt, jeg sitter ikke igjen og gleder meg til en oppfølger, men jeg kjedet meg aldri. 

Les flere omtaler av oppfølger-bøker hos Hedda.

mandag 15. august 2016

Biografi lesesirkel XX


Gi aldri opp! av Heidi Løke og Stig Aasvik


Det er nok en gang klart for en runde i biografi-lesesirkelen til Moshonista. Og denne gangen var det Hedda som bestemte kategori og det var "Freske festlige frøkenfruer". Jeg valgte da i disse OL-tider å lese biografien til håndballspilleren Heidi Løke, en spiller som er glad i en fest (og i tillegg hadde mamma boken hjemme da jeg var på ferie på Nordmøre)
Boken forteller om Heidi Løkes barndom, oppvekst, ungdomstid om da hun slo igjennom på landslaget og OL-gull. Allikevel er ikke boken tjukk og det går veldig fort å lese den. 

Heidi Løke er vokst opp med fem brødre og ei søster. Det var en alltid full aktivitet og mye som foregikk hver dag og helg i Løke-huset, men foreldrene sto på ett hundre prosent for barna sine, for at de skulle få gjøre det de ønsket. Heidi Løke var nok ikke noe håndball-talent som barn og ungdom, men hun var jenta som aldri ga seg. Blant annet følte hun at venstre hånden ikke var bra, hverken når det gjaldt mottak eller skudd, da sto hun og terpet på det, time etter time, til hun ble fornøyd.

Boken tar også for seg den betente striden mellom Larvik og Györ og da hun dro til Wien for å signere sammen med Larvik-trener og sin daværende samboer på den tiden. 
For fire år siden var jeg selv på OL i London, etter at mamma vant tur med Norges Idrettsforbund. Deriblant fikk jeg sett to OL-kamper, blant annet Norge mot Sør-Korea og Norge mot Danmark. Det var en veldig morsom opplevelse og her står Heidi Løke og ser etter sønnen sin.

Etter at OL-gullet var sikret å festet og feiret jentene hele natten og helt til neste morgen. Jeg kan forstå de, det er ikke hver dag en blir olympisk mester, så det må selvfølgelig feires. Og da synes jeg at denne biografien passer godt inn i kategorien til Hedda.

Flere biografier finner du her hos Ingalill.

torsdag 11. august 2016

Hvem er jeg når du blir borte? av Kathrine Nedrejord

På e-bib er det lettest å låne ungdomsbøker, de florerer det av, men det er ikke alle som er like bra. Denne "Hvem er jeg når du blir borte?" var en stor opptur i så måte, etter noen tamme ungdomsbøker.

Jenny og Henning er bestevenner, Jenny går i niende klasse og Henning i tiende. En vinterdag på vei inn til første time krasjer Jenny med kjekke Julian og det blir starten på en heftig forelskelse. Faktisk blir Jenny så opptatt av Julian at hun ser ikke at Henning trenger henne.

Samme morgen som kræsjet mellom Julian og Jenny så er det en trist stemning i klasse til Jenny, siden gutten som sitter foran henne har tatt livet sitt. Uten at noen forstår hvorfor, og denne hendelsen går hardt innpå Henning, faktisk så ille at han rømmer. Og til slutt må Jenny ta med faren sin og bestemoren som slenger seg med, på en roadtrip for å finne Henning før det er for sent.

Dette var en troverdig historie, og ikke minst godt skrevet. Jeg fant Solgunns omtale som gjorde sitt til at jeg lastet ned boken og leste den. Jeg leste boken ferdig tidlig i forrige uke, og jeg har ikke notert ned hva jeg mente underveis, det burde jeg har gjort... Bildet lånte jeg fra Aschehoug.

søndag 31. juli 2016

Til Capri av Tron Jensen

Da har jeg lest enda en 2106-bok som jeg har lånt på e-bib, og jeg ble inspirert til å lese denne etter at jeg leste Tines omtale.

Det er den 57-årige Erik som reiser til Capri, han er nyskilt og med seg har han den fire år eldre Clementine, som han tror han skal klare å sjarmere til sengs. Hun var hans lærer i språk for flere tiår tilbake, men har nå møttes igjen og reiser til Capri. De bor på hvert sitt rom, noe ikke var helt etter planen til Erik.

Han har planer for å se Villa Malaparte, en villa som hadde en sentral rolle i en Brigitte Bardot film, men Clementine plages av høydeskrekk og vil ikke gå for nærme, noe som også skuffer Erik og hans romantiske ønsker for turen.

På hotellet bor også Irina som venter på at mann, sønn og barnepike skal komme til Capri. Hun tenner en ny gnist hos Erik bare med sitt nærvær og de kommer i kontakt, men hun er ikke interessert i noe eventyr med Erik.

Og det er det boken konsentrerer seg mest om, begjæret som Erik har til disse kvinnene og utfluktene han tar på Capri. Boken er kort og det går fort å lese, og Tron Jensen skriver lett, men for meg ble dette litt for trått og kjedelig. Fort lest og fort glemt for min del, dessverre.

lørdag 30. juli 2016

Astrid Lindgren av Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato

Da har jeg lest den siste av bøkene av de som er nominert på kortliste til årets Bokbloggerpris. Siste bok ut for meg ble "Jokeren" Astrid Lindgren. Dette er en biografi skrevet av Agnes-Margrete Bjorvand med flotte illustrasjoner av Lisa Aisato.

Biografien av Astrid Lindgren er skrevet i ett lett språk med mange avsnitt, og kapitlene er kronologisk skrevet. I tillegg til tekstene, avsluttes hvert kapittel med en "visste du"-seksjon, hvor 2-3 fakta om Lindgren ble listet opp.

Og jeg syntes denne boken er fin, den var informativ for det var mye her om Lindgren jeg ikke visste, men det er mest fordi jeg ikke har interessert meg så mye for henne tenker jeg. Har lest få av bøkene hennes, da det jeg fikk til jul som barn var mest Anne-Cath Vestly bøker. Og bibliotek gikk jeg sjelden til. Men dette var bare en digresjon og en forklaring på min uvitenhet :)

I tillegg til tekstene så er boka illustrert av Lisa Aisato, og hun er rett og slett en kunstner. Illustrasjonene er så flotte, at en blir sittende å bla i boka, lenge etter at den er lest ut. Og hun klarer å illustrere Astrid Lindgren fra hun var barn, ung og til hun blir gammel på en nydelig måte.

Jeg er glad denne boken kom på kortlisten til Bokbloggerprisen, hvis ikke tror jeg ikke at jeg hadde lest den. Takk til Line som lånte meg sitt eksemplar. Mange bloggere har skrevet om boken og det er bare å google, siden den er en av de nominerte så velger jeg å ikke linke noen denne gang.