søndag 16. juli 2017

Du er så lys av Tore Renberg

Da har jeg lest "Du er så lys" av Tore Renberg og dette er vel den boken jeg likte minst av de tre som er nominert til Bokbloggerprisen. Dette ble på en måte litt for "skavlete" for meg. Jeg har lest "Mannen som elsket Yngve" og den boken likte jeg svært godt i sin tid, så jeg hadde de største forventninger.

"Du er så lys" handler om Jørgen og Vibeke og deres to sønner, som plutselig blir nabo med Steinar, hans kone og deres sønn. Steinar er lege og han har en helt spesiell aura over seg og får alles oppmerksomhet. Når Jørgen plutselig står med en billett til London så kaster Steinar seg på og blir med. Han er alltid så positiv, men i London blir Jørgen urolig. Hva er det med den nye naboen?

Gjennom hele våren og sommeren er Jørgen og Vibeke usikre på hva de synes om han hvorfor han oppfører seg som han gjør. Og det der hele tiden så stikk om at noe forferdelig kommer til å skje. Og det gjør det også. Og heldigvis så blir alle de små hintene om at noe er galt oppklart på slutten, noe som trekker opp.

Jeg vet ikke hva det var som gjorde at dette ikke ble en hel maks leseopplevelse, men Jørgen ble på en måte litt "skravlete" og det ble slitsomt. Jeg ble altså ikke bergtatt, men det ble mange andre bloggere, og les den mer på denne siden.

Har lånt bilde bra Oktober.

tirsdag 11. juli 2017

Den stille flokken av Lars Mæhle

Jeg har lest en god krim av Lars Mæhle. Faktisk var denne boken til tider så voldsom at jeg ble sjokkert over hvor lite jeg visste over behandlingen som romanifolket fikk gjennom 1900-tallet og frem til vår tid på slutten av 80-tallet.

Lars Mæhle har skrevet tre krimbøker med psykologen og kickbokseren Ina Grieg i hovedrollen. Dette er min første bok, men jeg følte ikke at det ødela noe da jeg leste denne tredje i rekken.

En voldsdømt psykiatrisk pasient rømmer, samtidig blir to eldre søstre drept og en 25 år gammel mordsak rulles opp like før den foreldes. Alle disse hendelsene flettes inn i hverandre på en god måte, men Lars Mæhle har også med små historier som begynner på 30-tallet, med Storingets vedtak om tvangssterilisering av romanifolket, og hvor vi følger familien Johansen til Svanviken arbeidskoloni på 60-tallet. Der er behandlingen av romanifolket så dårlig at en kan bli sjokkert over at det har pågått så lenge.

Krim historien er god. Det er tempo og spennende hele tiden og boken falt aldri i intensitet. Jeg ser det er få bloggere som har lest den, men les også Tines omtale, hun var også begeistret. Takk til Samlaget for lese-eksemplar. Bildet har jeg lånt fra siden deres her.

mandag 19. juni 2017

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Lenge var Camilla Läckberg en stor favoritt hos meg og jeg slukte bøkene om Erica Falk og Patrik Hedström. Løvetemmeren er den niende boken, og jeg har hatt den stående i hylla noen måneder, men nå var jeg litt ivrig på å lese litt lett krim, og la meg bli underholdt og det ble jeg.

Denne gangen får politiet i Fjällbacka en ekkel sak i hendene når ei halvnaken ung jente som har vært savnet kommer løpende ut av skogen. Jenta blir påkjørt og dør av skadene, men ut fra de andre skadene hun hadde så var det kanskje best. For begge øynene var stukket ut og tungen skåret av, så hun var temmelig skadet.

Patrik Hedström og hans team begynner å etterforske saken, og oppdager flere unge jenter med hesteinteresse som også har forsvunnet. 

I tillegg holder hans kone, journalisten Erica Falk på med en bok om ei svensk ung kone som tok livet av sin mann, og hennes barn døde senere i tragiske omstendigheter. En dypt tragisk familietragedie som kanskje ikke er som den ser ut til på overflaten. Og ganske tidlig, uten å røpe for mye, vikler sakene litt inn i hverandre.

Og det er dette Läckberg kan og er god på også. Hun skriver en historie i nåtiden, mens Falk nøster i noe fra lang tid tilbake, og disse to historiene sjonglerer hun lett i mellom. Hun han også mange sceneskifter, hvor en er i huset til paret, på politistasjonen, på kjøkkenet til politimesteren, hjemme hos vitner også videre, og dette drar historien lett fremover.

Men en kan ikke lese for mye av det, for da blir det ganske kjedelig og forutsigbart etterhvert, men når en leser en bok i ny og ne så er det underholdende.

torsdag 15. juni 2017

Biografi lesesirkel XXV

Jeg heter Michael og er alkoholiker - Michael Andreassen

"Jeg heter Michael og er alkoholiker" er også en bok jeg fikk av ei venninne like før jul, og når temaet i lesesirkelen var "Levende pr. 31.12.2016" så valgte jeg denne boken siden den sto ulest i bokhylla.

Michael  Andreassen er en kjent radiostemme fra P4, en hører på stemmen hans at han er i godt humør på lufta og programmene hans lyttet jeg ofte til. Men at han slet sånn med alkoholisme som han gjorde det var veldig overraskende.

Her beskrives en oppvekst i Drammens område, med mor og far som var i slutten av tenårene da de fikk han, og at han ble full første gangs som tolvåring. Han var lite interessert i skole, men radio og militæret det likte han, og han ble tidlig programleder på radio. Han likte seg godt i militæret også, og det ble et sted hvor han holdt seg unna alkoholen.

Men etterhvert som radiojobbingen gikk fra lokalradio til Drammen til P4 på Lillehammer så eskalerte drikkingen også. Og som alle andre alkoholikere (som jeg har lest om), så liker de å tro at de har kontroll, og at ingen ser på dem at de har drukket, men begge deler er feil.

Han greidde ikke å ta seg av dattera si på en skikkelig måte og barnevernet ble varslet. han var også ute og kjørte bil i fylla og kræsjet mange turen. Det er trist å lese om en ung person som har mistet så grepet om tilværelsen sin som det han gjorde. Men med en tålmodig arbeidsgiver så kom han seg til et avrusningssenter og han har nå sluttet å drikke.

Ikke verdens mest spennende biografi, men allikevel en viktig bok for andre som med en eller annen avhengighet, av og til er det ikke flaut å be om hjelp, bare helt nødvendig.

Flere omtaler hos Ingalill her.

søndag 11. juni 2017

Hysj av Vigdis Hjorth

"Hysj" er min fjerde bok av Vigdis Hjorth i år, og den mest erotiske vil jeg si. Hovedpersonen er horen Henny som er mye alene og ikke snakker med kundene sine. Men en dag oppdager hun hvem den ene kunden er, og begynner å spionere på han og kona, samtidig som han er kunde hos henne.

Først er det uskyldig spionering, men sener beveger hun seg inn i hagen, deretter huset og hun åpner posten deres. Hun blir nærmest besatt av kunden og hans familie, og det får fatale følger på slutten. 

Dette er en liten bok, som jeg brukte litt tid på. Det er ingen dialoger men observasjoner av Henny og hennes hverdag, hvor hun har ingen kontakt med mennesker, utenom sine kunder. Hun har en sønn på 12 år, som hun sender brev til, men det utsetter hun i det lengste når hun fikk denne besettelsen av kunden.

Vigdis Hjorth skrev denne roman for over 20 år siden, og det er en slag thriller roman. Det er en spenning som ligger og dirrer i luften, og som kommer til overflaten mot slutten. Jeg likte bedre "Arv og miljø" og "Et norsk hus", men det er morsomt å lese de forskjellige bøkene til en så produktiv forfatter som Vigdis Hjorth.Takk til Elisabeth for bok. Og les også Mariannes omtale av boken her.

lørdag 3. juni 2017

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm

Jeg leste "Jane Ashlands gradvise forsvinning" av Nicolai Houm leste jeg i fjor, og jeg likte boken svært godt da, og jeg liker den nå.

Boken handler om amerikanske Jane Ashland som våkner opp i ett telt på Dovre og ikke helt skjønner hva hun gjør deg og hvordan hun kom seg dit. Men så begynner boken å nøste, slik at den avslutter med hvordan hun kom seg dit. 

Historien tar oss med til Dovre, til USA og på besøk hos Jane Ashlands norske familie på Østlandet. Sakte men sikkert setter Houm historiene til en komplett fortelling, og det syr han sammen på en svært elegant måte.

At denne boken ble kortlistet til Bokbloggerprisen er ikke rart, den anbefales! Flere omtaler finner du her.

onsdag 31. mai 2017

Enkemannsstøt av Jon Andreas Håtun

Ei venninne ga meg denne boken rett før jul, men jeg har grudd meg litt til å lese den. Det er Jon Andreas Håtun som skrive om det å miste den man elsker, i dette tilfellet sin kone Anbjørg Sætre Håtun som døde av kreft, men også det å finne nytt håp. Boken er trist, siden tematikken er det, ei ung dame dør rett etter fylte 40, men Håtun greier å få frem det triste uten at det blir sentimentalt og det er godt gjort.

"Enkemannsstøt" er en betegnelse på en smerte som er kortvarig og intens, som enkemannens sorg. Men dette er nok ikke tilfelle for Håtun. Han forteller kort hvordan de møttes, forelsket seg, flyttet sammen og giftet seg på under et år. Han forteller kort om det å miste sin kone. Men mest forteller han om det å komme seg i gjennom dagene, ukene og månedene etter tapet.

Han forteller også og fordommer som andre har, når han forelsker seg på nytt, noe kona ønsket han skulle gjøre. Han forteller om det å gå igjennom tingene til kona, og hvor vanskelig det var å kaste noe.  Alt dette er fint fortalt, og en leser kjærligheten han hadde til sin kone gjennom ordene.

Jeg likte boken godt, men så liker jeg godt bøkene om sorg. Jeg vet ikke hvorfor, men det er noe med til som gjør at jeg stadig leser slike bøker. Boken er ganske kort, kapitlene er korte og det er mye luft, men det er ikke en bok en bare sluker på kort tid for det.

Boken anbefales.

Du er så lys av Tore Renberg

Da har jeg lest "Du er så lys" av Tore Renberg og dette er vel den boken jeg likte minst av de tre som er nominert til Bokblogge...