Biografi-lesesirkel

Åge - Historien om Norges største rocker av Ole Jacob Hoel. 

Julen 2011 fikk jeg boken om Åge Aleksandersen til jul. Jeg hadde vært fan lenge, vært på flere konserter, og skulle lese denne biografien. Men så fristet det ikke så voldsomt å ta frem boken allikevel, den ble skjøvet lengre og lengre bak i køen, inntil den dagen Moshonista presenterte sin lesesirkel: Biografier. Og første kategori ut var populærmusikk. Dermed børstet jeg støvet av Åge og satte i gang med å lese boken.

Og dette ble interessant lesning. Det er ingen tvil om at Norges største rocker har levd et til tider tøft liv som nå har flatet ut og blitt harmonisk. Barne-og ungdomsårene var preget av mye vold og fyll. Hans far var av taterslekt og drakk tett og ble voldelig mot moren. Åge lå da våken og bekymret seg for morens liv om kveldene. 

Senere strevde Åge med tungsinn og depresjon og hadde vanskelig for å finne seg til rette unntatt når han spilte med kompisene, en gjeng som senere startet det kjente Namsosbandet; Prudence. Etter noen år på veien med de så bestemte Åge seg for å gå solo og synge på norsk og aller helst trøndersk. Det passet ikke helt inn når en var rockestjerne. Tidlig på 80-tallet oppsto Åge og Sambandet, og det ble umiddelbart en suksess.
Om Åge var stjerne før "Lys og Varme", så ble han det i hvertfall nå. Første gang det norske folk fikk høre den var på Spellemannprisutdeligen i 1984. Siste sang, Åge med gitaren og de kjente røde, runde brillene sang seg inn i norske hjem og ble allemannseie. Dette ble fulgt opp med den ene suksessen etter den andre på 80-tallet, men på 90-tallet ble det bråstopp. Da kom tungsinne og det dystre tilbake, og platekjøperne fikk andre favoritter.

Sambandet og Åge tok også en pause, helt til begynnelsen på 2000-tallet da Åge "fant" seg selv igjen. Han hørte igjennom de gamle klassikerne og samlet sammen den gamle gjengen for å skape den samme gleden og energien som de turnerte med på 80-tallet. Noen nye ansikter i Sambandet, men noen av den første besetningen var med. Og etter det har Åge reist land og strand og turnert og hatt fulle hus overalt. 
Jeg ble fascinert av å lese om alle motbakkene han opplevde, med det å få finansiert plateinnspilling, huskjøp, billån osv. Men Åge ga aldri opp, han hadde troen på det han holdt på med. Og så fint å lese om hans trofaste kone, som har stått ved han hele tiden, selv da sannheten om barn utenfor ekteskap kom frem. Hun har også vært inspirasjonskilden til de fineste kjærlighetssangene som han har skrevet.

Litt lite skandaler og mye skryt i boken, allikevel er ikke det negativ. En biografi skal jo trekke frem det positive i en liv, og det er i første rekke musikeren Åge Aleksandersen som er omtalt i boken. Grunnen til at jeg nevner dette er at det har da vært litt støy rundt Åge gjennom tiden, men dette ble altså dysset ned. Boken er lett skrevet med god oppdeling av hans musikalske liv og med en del gamle bilder fra tiden med Prudence.

Jeg er glad jeg har lest biografien, og kommer til å lytte enda mer til sangene og tekstene hans. Tenk bare på vakre "Dains me dæ" som ikke handler om årstidene... :) Men uansett vil min favorittsang være "Trondheimsnatt", selv om jeg aldri har bodd i Trondheim . Den sangen skrev han en sommernatt, da han fikk vite at en av hans venner svevde mellom liv og død etter en motorsykkelulykke.

Takk Ingalill for lesesirkel-iniativ, gleder meg til å lese andre biografiomtaler i dag.

Kommentarer

  1. Så flott omtale :) Åge har jeg alltid hatt sansen for! Jeg har boka liggende i hylla, så kanskje jeg bør lese den også ;)
    Ønsker deg en glad dag!
    Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Pia, les Åge du også :) Tror du vil like han enda bedre etter å ha lest boka altså :)

      Slett
  2. (Se, selv om du glemte å legge igjen linken fant jeg fram likevel-). Jeg var ikke klar over dette dystre livet til Åge før jeg leste Anitas omtale for en tid tilbake. Heller ikke det med tateroppveksten. Spennende dette med tateroppveksten, skjønner det ikke var bare bare, og en bitteliten parallell til dagens romfolkdebatt kan man jo også, kanskje ikke helt det samme, men dog.

    (Tommy måtte forresten selge seksuelle tjenester for studiotid)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er på iPad og forhåndsskrev innlegget da jeg var på PC, derfor greier jeg ikke å linke:)

      Åges liv har vært hardt ja, men mannen har klart seg bra da :) At Tommy måtte selge seksuelle tjenester visste jeg ikke, men det overrasker meg ikke heller...

      Slett
    2. Det mest interessante med Tommy og studiotiden er at det var kun en bisetning og ikke så ut til å affisere han det minste. Hard times baby, who cares.
      Tror muligens Åge er en mer
      grublende type enn Tommy Lee -)

      Slett
    3. Åge er nok mer grublende enn Tommy Lee, det er det nok ingen tvil om :) Er ikke så sikker på om Tommy er så lur, mulig det er bare et image? ;)

      Slett
  3. Grundig og god omtale, Gro. Jeg har aldri vært Åge-fan, men jeg husker på åttitallet da pappa, med store briller og *kremt* permanent, lignet ikke så lite på ham :-D.

    God helg! Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Silje:) Denne gangen var jeg veldig grundig, synes både Åge og Ingalill fortjener det, dessuten likte jeg boken også :)

      Kult at din far lignet litt på Åge da;)

      God helg til deg også!

      Slett
  4. Bra at du likte boka. Det gjorde jeg også, men så er jeg også født i Namsos og faren min vokste opp i nærheten av Åges hjemsted . Min biografi kommer i morgen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte den veldig godt - og pleier å skryte av at jeg har bursdag på samme dag som Åge:) Gleder meg til å lese hvilken biografi du har valgt :)

      Slett
  5. Så flott omtale om en av mine gamle norske favoritter! Nå må det innrømmes at jeg ikke har hørt så mye på Åge de siste årene, men jeg har vært på flere konserter - OG vi spilte Åge på Norsk Bar på Mallorca en hel uke på 80-tallet. Det ble litt av en langvarig FEST! :) Jeg kjente ikke til depresjonen og bakgrunnen hans, og syns det var kjekt å få et lite innblikk i livet til en musiker jeg har brukt mange timer på å lytte til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marianne, så fint a du likte omtalen :) Åges musikk er ideelt å bruke til festmusikk, i hvertfall når en drar i gang "Levva livet", "Rio de Janeiro" og de andre kvikke sangene. Anbefaler deg å lese boken om du kommer over den en dag:)

      Slett
  6. Der kom boka om Åge ja! Flott! Takk for bra omtale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Lise, og boka var fin og da må en skrive litt bra også :)

      Slett
  7. Så flott skrevet, Gro! Veldig artig å lese et langt innlegg fra deg:-) Jeg husker musikken til Åge godt fra åttitallet, foreldrene mine hadde noen av platene hans som de pleide å spille på fest. Aller best husker jeg Fire pils og en pizza, det var en oppbyggelig sang for et barnesinn, hehe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Line, så gøy at du syntes det :) Jeg syntes jeg fikk til en bra omtale selv også, og så er det gøy å skrive langt når en har litt å si :)

      He-he, Åges musikk er veldig mye festmusikk :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kniv av Jo Nesbø

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale

Svøm med dem som drukner og Aldri, aldri, aldri