Bohyllelesing V

Jeg er igjen med på bokhyllesingen til Bjørg som Hedda nå har tatt over. I denne runden skulle vi lese ei bok som kom ut på 200-tallet og da er det en hel drøss å ta av, for bokhyllene mine er fulle av uleste bøker fra 2000-tallet. 

Jeg valgte med krimboken "Slakteren" av Øystein Wiik. Den har jeg nok hatt i bokhylla i ca 1 1/2 år tenker jeg, tror jeg kjøpte den på et mammutsalg. Var veldig begeistret Øystein Wiiks debut-bok "Dødelig applaus" og tenkte jeg skulle lese bøkene hans i kronologisk rekkefølge. 

I tillegg hørte jeg Wiik snakke om denne boken på Bokfestivalen i 2011 også og syntes den hørtes spennende ut, men allikevel har den blitt presset ned i leselisten, helt til denne lesesirkelen dukket opp.

Boken har så mange handlinger og situasjoner som skjer at det ikke lett å sammenfatte det i en liten bloggpost. Men jeg skal prøve: Midt under en vernissage blir levningene etter en kunstkritiker presentert og det utløser en flere drap. Blant annet på en kone til en kjent kunsthandler og en annen kunstner, i tillegg reiser Tom Hartmann til de rikes lekegrind i Nice for å besøke en venn etter at han selv har gått konkurs. Der florerer det med kunst, penger og drama og ingen er til å stole på. Tom Hartmanns eks-kone er etterforsker i politiet og har ansvaret for oppklare drapet på kunstnerne i Norge.

Her er det mye som skjer og det er høyt tempo hele tiden. I det ene øyeblikket er vi i Norge, så i Nice og så i India i 1985..., det er så mye å holde styr på at det blir faktisk for mye. Og innimellom lurer jeg litt på hva boken egentlig skal oppklare for det er så mange avstikkere. Men Wiik nøster det hele sammen, og oppklaringen kom ikke som noen overraskelse.

Men for all del, Øystein Wiik kan å skrive og han holder styr på alle historiene også, noe som er veldig imponerende, men allikevel synes jeg dette ble litt for heseblesende og hektisk.  Allikevel har jeg bok tre i bokhylle og jeg har en plan om å lese den en gang også.